Hjelp, hvor er vi? Kan noen peke meg veien ut av Sentrum? av Ole Mads Sirks Vevle

Det er blitt sagt, og også helt sikkert skrevet, og blogget, og telefonert, og sms´et, og tagget? at det stedet hvor vi til enhver tid, mer eller mindre tilfeldig eller med sterkere og svakere streng nødvendighet, måtte befinne oss, at det stedet, er per perfektum pre presens og in infinitivt, universets sentrum. Da det vitterlig er bevisst ugjenkallelig og ufravikelig at universet er uendelig, i alle fall ut fra det vi vet i dag (det er det jeg har blitt fortalt og som jeg i første andre og tredje person entall og flertall har overhørt på diverse kneiper og fagforum, og som jeg selv egenhendig kan resonnere meg frem og tilbake til), med dagens måleinstrumenter. Altså, ethvert sted i universet er, er universets sentrum. Alt er i sentrum, fordi det er ikke noe sentrum, alt er sitt eget sentrum, en evig midte, utstrakt mellom begynnelsen (som ikke eksisterer) og slutten (som ikke eksisterer). Sentrum av teksten, som strømmer ut fra (kun Gud vet hvor) og som ender (teksten har ingen ende). Basert på denne ervervede kunnskapen, a prior rori, kan jeg slå fast, at vi alle sammen, sammen, er fanget / sluppet fri i sentrum.
Mitt ønske er således ikke å unnslippe, men å maksimere (legg merke til infinitivsformene av verbene "unnslippe" og "maksimere") mitt opphold. All den tid jeg skal være her, sammen med dere og sammen med meg selv og min Gud, og mitt nyervervede kjøretøy, i sentrum av det Hele og det Halve. Nå er jeg, i likhet med horder av, forholdsvis, unge kunstnere kommet fram til den konklusjon at dette kan best gjøres, paradoksalt nok, utenfor sentrum, nærmere bestemt, utenfor et bysentrum, det vil si, utenfor det sted hvor det er stor ("altfor stor", sier jeg sammen med horden) tetthet av masse (gørr) som har klumpet seg sammen og som vekselvis virker med og mot hverandre som aktører og arrangører og på et felles fellesmarked, og som har (ingen kan si hvorfor) begynt å koagulere(?)
epilog: Ingen kan si hvilken vei vinden blåser, når den blåser fra sør. Ingen kan si at sentrum, er sentrum, når sentrum er sentrum. Det er ikke det som er poenget. Sentrum kan være en avsporing. Kan være. Ikke løp. Sentrum er et sent rum, et sant rum, interresantrum. interessentum, Sssss en tr oooohhhhmmmmm. Alt er i oppløsning. Et Fritt Uavhengig Uendelig Fall som forflytter seg.
Hvem er du?
Jeg er vinden, jeg er havet, jeg er overalt. (hint: Jeg er ikke langt unna den mørke materien som er overalt). Jeg Er den Jeg Er. Hvem er du? Jg r ngntng! Hvor er du? Jg r hr! Jg r tn nd, tn bgnnls, tn frmtd, tn frtd, tn ntd.
Kom, så flytter vi!
fortsettelse følger....