mandag 3. mars 2008

Den nye bohemen – ondskapens blomster? av Sille Storihle

Bohem har gått å være en person fra Böhmen til en som lever et fritt liv ubundet av gjengse moralnormer. I alle fall ifølge ordboka. Det lukter rødvinsfyll, store ord og dekadense. Ordbokas andre forklaring av bohem avdekker en sammensvergelse. Krets av bohemer, særlig kunstnere. De opererer altså i flertall. I kretser. I lukkede sirkler og det er særlig kunstnere som former slike. De driver med lysskye aktiviteter i gamle industribygg. Uavhengig av samfunnets normer og regler raver de rundt og tar seg til rette. Ifølge ”Excentrum” er det ikke lenger plass til dem i byen.

Jeg føler meg på ingen måte presset ut av byen på grunn av plassmangel, men jeg ville være kunstner utenfor byen. I alle fall i et år. Og hovedmålet i denne beslutningen kan oppsummeres i ett ord: kunnskap. Prosjektet vårt, Barselgrad, dreier seg om å lære noe av stedet vi kom til og av kunstnere som kommer til oss. Samtidig håper vi på at denne læringen går begge veier. At prosjektet foregår gjennom et år gir oss muligheten til både oppturer og nedturer. Vel vitende om at det er oppturene vi vil huske og nedturene vi vil lære av. Det motvirker også den umiddelbare kunst-turist rusen man får av å befinne seg på et helt nytt sted, hvor alt ligger for dine føtter. Dette eksotiske ”excentrumet” blekner litt når hverdagen kommer for en dag. I mine øyne er da det hele begynner. Når både bygda og kunstnerne slipper å være eksotiske. Når kunstnere kan få bryte ut av sin krets av bohemer og isteden for å være fri fra de gjengse moralnormer stille spørsmål ved dem og handle. Jeg tror at kunst og bygd kan være et lykketreff, men det kan like godt være en skivebom. Fykse skytterlag har allerede oppdaget at kunstnere ikke nødvendigvis er gode skyttere og trenger litt hjelp for å treffe blink. Bak en hver utvikling ligger det en prosess og skal kunsten og bygda kunne treffe blink trengs det dialog.

Sille Storihle

Ingen kommentarer: